Foto: David Rawcliffe/Propaganda.
Ballartisten Mansour Bahrami spiller legendekamp i Oslo Tennisarena “ikke før” 14.00 lørdag sammen med Casper Ruud, Viktor Durasovic og Joachim Bjerke.
Programmet lørdag:
11.00: Damefinale
“Ikke før” 12.30: Herrefinale
Etterfulgt av “ikke før” 14.00: Legendekamp med Bahrami.
Den iranske veteranen Mansour Bahrami lever av å underholde tennispublikummet, og nå kommer han til Oslo 5. november. 60-åringen reiser rundt og spiller oppvisningskamper i forbindelse med forskjellige turneringer, som Grand Slam-turneringene French Open og Wimbledon.
Det har gjort Bahrami både godt kjent og svært populær i tennismiljøet. Med den tidligere profesjonelle tennisspilleren på banen kan du forvente underholdning av høy klasse. Iraneren gjør alt kan for å showe på banen. Med en morsom framtoning og stadig trickskudd blir han raskt en publikumsfavoritt.
Nå gleder iraneren seg til å vise seg fram i Oslo superlørdag 5. november, som også inneholder finale for herre og kvinner.
– Jeg kan ikke vente på å få spille i Norge. Jeg har hørt mye om den nylige utviklingen i norsk tennis, og med så fine sportstradisjoner som Norge har, er jeg sikker på at Norge vil ha en topp 50-spiller snart, sier Bahrami.
Turneringsleder Anders Borg er svært fornøyd med å få underholderen til den norske hovedstaden. – Vi gleder oss til å ønske ballsjongløren Bahrami velkommen til Norge. Han er tennisens Harlem Globetrotters, og en av de mest populære legendespillerne, sier Borg.
Spesiell historie
Det ble tidlig klart at Bahrami var et stort talent, og Det iranske tennisforbundet valgte å satse på han, men plutselig ble tennis forbudt i landet. Under den iranske revolusjonen var det ikke tillatt å bedrive tennis i landet lengre. Idretten ble sett på som en kapitalistisk og elitistisk sport.
– I tre år fikk jeg ikke lov til å slå en eneste ball. Den eneste grunnen til at jeg fortsatt eksisterte var gjennom å spille backgammon hele dagen, har Bahrami uttalt.
Det var svært vanskelig for 60-åringen å ikke spille tennis. Helt siden han var sju hadde han vært helt avhengig av idretten.
– Da jeg var sju år spilte jeg tennis med alt som så ut som en racket. Et feiebrett, en stekepanne, et kost-håndtak eller et stykke av tre. Det er slik jeg lærte, som regel barfot om natten, å spille tennis. I et tomt svømmebasseng slo jeg en gammel ball, som noen hadde kastet fra seg, i veggen på svømmebassenget med en sauspanne eller noe, sa Bahrami.
Vendepunktet
Etter tre år uten tennis klarte en venn å skaffe Bahrami visum til Frankrike fra utenriksminsisteren i Iran, og det ble redningen for underholderen, selv om han nektet å bli politisk flyktning. Det gjorde at Bahrami endelig kunne få prøve seg skikkelig på tennisbanen etthvert.
– Da visumet mitt gikk ut, ble jeg en ulovlig flyktning. Jeg gikk en annen vei hver gang jeg så en politimann, sa Bahrami om oppholdet i Frankrike.
Vendepunktet kom da han nådde tredje runde i French Open i 1981. Da krevde mediene at visumet skulle ble fornyet, og som 30-åring kunne endelig Bahrami bli profesjonell tennisspiller. Høydepunktet kom da han nådde dobulefinalen i 1989 i French Open.
– Jeg mistet ni år av livet mitt. Alle mine beste resultater kom etter at jeg var 30 år. Jeg var 33 år da jeg nådde doublefinalen. Er jeg sint? Nei, jeg er ikke sint. Jeg føler meg som en heldig mann, sa Bahrami.
